En lettvint og god rett, både til middag og som kveldskos, og også en god måte å få brukt restene på
Allergikeren var ikke heime denne gangen, så vi brukte "vanlig" bernaise, men om du ikke tåler mel/melk, er Toro krydderbernaise et godt alternativ. Bruk da risdrikk/vann/erlet (el.l.) når du koker sausen.
Til 4 personer (vi hadde litt til overs):
2 poser bernaisesaus
ca. 1/2 bx picknicskinke i biter
1 kyllingfilet i biter
1 kyllingfilet i biter
mais (ca 1/2 bx)
ost
Kok saus etter anvisning på pakken. Tilsett skinke, mais - og kylling. Ha over i smurt ildfast form.
Legg på ost og steik ved ca. 225 grader i 20 min (eller til osten blir gyllen). Tåler du ikke ost, kan du f. eks. bruke potetmos og knust potetchips på toppen.
Server med brød som du liker
Lettvint og godt - og restene i kjøleskapet ble borte :-)
Vanlig beregning, til 2 personer:
2 porsjoner ris
1 pose bernaisesaus
1/2 bx skinke
mais, alt etter hvor mye en liker
ost
En kan godt tilsette andre ingredienser (rester), f. eks. sopp og forskjellige grønnsaker.
Jeg fikk oppskriften for mange år siden av mitt søskenbarn, Torunn. Hun brukte tunfisk, mais og champignon i, men i og med at jeg ikke tåler tunfisk så godt, bruker vi skinke. Som nevnt er det kjekt å bruke rester her, så da er det jo egentlig "fritt fram" å ta hva en har :-)
Jeg fikk oppskriften for mange år siden av mitt søskenbarn, Torunn. Hun brukte tunfisk, mais og champignon i, men i og med at jeg ikke tåler tunfisk så godt, bruker vi skinke. Som nevnt er det kjekt å bruke rester her, så da er det jo egentlig "fritt fram" å ta hva en har :-)
Hei Tove!
SvarSlettDette er jo nesten som tunfiskgryta som vi pleier å lage. Vi bruker, ris, tunfisk, mais og bernaisesaus og ost på toppen. Lettvint og grei middag. Smaker perfekt med hvitløksloff til for oss som tåler det.
Kjære kusine.
SvarSlettHar du lest det som står nederst i innlegget, det med små skrift? Det er nemlig du som har gitt oss inspirasjonen :-)
Å det så jo selvfølgelig ikke jeg :-) leser sjeldent det med små skrift.
SvarSlett...det er vel det som bruker å være viktigst... :-)
SvarSlett